Arild Eriksen/Fragment arkitekter

Banner2.jpg

INTERVJU | SOSIAL LIVING

TEKST: RENATE ALEXANDERSEN 

 

Arild Eriksen er tidligere halvpart bak arkitektkontoret Eriksen Skajaa arkitekter, et av bransjens mest omtalte og tydeligste foregangskontor innen bolig og byutvikling med sosialt felleskap som formål. I prosesser jobber de tett med beboere og fokuserer på verdier som økologi og felleskap – noe som har resultert i boformer som økogrend og kunstnerkollektiv. 

Arild profil.jpg
 

Arild Eriksen driver nå firmaet Fragment arkitekter med prosjekter innen bolig og byutvikling. Arild står også bak magasinet Pollen med innhold i samme tema og har itillegg egne bikuber med honningproduksjon.


Hva spiret ditt engasjement for folk og det sosiale felleskapet, var det noe som oppsto før du valgte veien som arkitekt?

Jeg var en politisk bevisst tenåring og var blant annet involvert i en husokkupasjon bak kinoen i Bergen hvor vi ønsket å etablere et selvstyrt kulturhus. Jeg hørte også på punk og hardrock preget av politiske tekster og jeg husker spesielt låten Open letter (to a landlord) av bandet Living Colour som handlet om det å rive et eldre, nedslitt nabolag for å bygge nytt. Mitt første møte med temaet gentrifisering. Ikke minst spilte jeg i band, ga ut plater og turnerte selv. Dette bidro nok til at det yret frem et engasjement om bolig for alle.

En grend, et tun eller boligfelt bør alle ha et fellesområde, et møtepunkt. Det kan være en lekeplass, hageparsell eller et lokale som kan brukes til barnehage og bursdagsfester.   
Illustrasjon Kakkelovnskroken takhage: Fragment arkitekter

Illustrasjon Kakkelovnskroken takhage: Fragment arkitekter

Hauskvartalet er et prosjekt som relaterer til dette, med små boenheter og noen radikale løsninger som at bad er trukket ut fra hyblene og erstattet med et stort fellesbad. Fortell om kvalitetene dere jobbet med der.

- Hauskvartalet var et forskningsprosjekt som vi gjorde finansiert av Husbanken der målet var å skape et botilbud for kunstnere i oppstartsfasen. Sammen med brukere av Hausmania kulturhusskapte vi en verkstedsprosess som avgjorde de endelige løsningene. Eksempelvis viste det seg at ideen om et felleskjøkken ikke var ukomplisert med hensyn til ulikt kosthold, og kjøkken i hver boenhet ble derfor prioritert. Badet derimot, var flertallet tilbøyelig å ha som felles fasilitet, og dette gav mulighet til å gi beboerne et skikkelig folkebad med hamam og sauna. På gateplan ble det lagt opp til markedsareal som kunne deles opp i små kiosker og åpnes mot gaten for utsalg. Vi så for oss et bygg som bidro til myldrende liv i området rundt.

Illustrasjon: Eriksen Skajaa

Illustrasjon: Eriksen Skajaa

Hva tenker du om fremtidige boformer?

- Jeg ser ofte til Tyskland der det er vanlig at folk går sammen i et byggfellesskap for å utvikle et boligprosjekt sammen med arkitekt. Folk sitter dermed i utviklerstolen og kan selv velge løsninger og kvaliteter. Det skaper ikke bare større eierskap, men også unike boliger. Det ønsker jeg mer av fremover.

Illustrasjon: Eriksen Skajaa

Illustrasjon: Eriksen Skajaa

Vi kjenner ordtaket Det trengs en landsby for å oppdra et barn. Hva er gode boligmiljøer for barn?

- Jeg er selv oppvokst i enebolig der vi løp og lekte mellom husene. På Ammerud der jeg bor nå fungerer det også sånn. Atriumshus i rekker, hager imellom og åpne porter som barna løper igjennom og lav terskel for å prate med naboen. I tillegg er det små lysninger med felles frukttrær der man kan ta med seg piknikpledd. Et ideelt boligområde, både for barn og voksne, er en bilfri grend med hus som vender ut mot gaten. De voksne kan se barna sine og naboen fra kjøkkenvinduet. En grend, et tun eller boligfelt bør alle ha et fellesområde, et møtepunkt. Det kan være en lekeplass, hageparsell eller et lokale som kan brukes til barnehage og bursdagsfester.   

Illustrasjon: Eriksen Skajaa

Illustrasjon: Eriksen Skajaa

Et ideelt boligområde, både for barn og voksne, er en bilfri grend med hus som vender ut mot gaten. De voksne kan se barna sine og naboen fra kjøkkenvinduet.